Ole Wiig peker 5. april på et viktig ankepunkt i debatten om Nyhavna: det er for mye fokus på forholdet mellom bolig og næring. Det blir vanskelig for folk flest å se hele potensialet i en bydel når vi får presentert visjonære boligplaner, men byutvikling er mer enn boligbygging.
Hvilke havnefunksjoner trenger Trondheim?
Det kan virke som debatten har oppstått fordi vi trenger boliger ved sjøen. Hva om vi heller spør, hvilke havnefunksjoner trenger Trondheim for å gripe fremtidens muligheter? Illustrasjon vi har sett av nye Nyhavna viser heller ikke hvordan kultur kan videreutvikles og suppleres i den nye bydelen, slik det etterlyses av flere. Den viser derimot en havnepromenade, men ingen havn. På greske øyer er havnepromenader spennende rekreasjonsområder for urbanister fordi havna er selve pulsen på øya. Når det i tillegg er foreslått et forbud mot småbåthavn i indre del av Nyhavna, blir det ikke særlig høy puls.
Ap m.fl. forutsetter i sitt vedtak i bygningsrådet at kommunen har erstatningsareal tilgjengelig for den plasskrevende industrien i havneområdet. Det er allerede et stort behov for mer næringsareal og utviklingen av Nyhavna vil forstørre behovet. De forutsetter derfor at rådmannen legger frem en plan som sørger for nok næringsareal til at Nyhavna kan utvikles, men før denne foreligger, skal vi diskutere byggehøyde rundt grønne parker. Samtidig glemmer flertallet tidligere vedtak om å se på behovet for produksjonshaller og mulighet for samdrift med kunst- og kulturmiljøet, og å øke sjøgående transport for en mer miljøvennlig sektor.
I vedtakets språkbruk ligger det en klar ide om at Nyhavna skal utvikles til boligområde. Boligbygging i Nyhavna kan gjennomføres på 15-20 år før all kapital er tatt ut av området. Trondheim Havn er grunneier og eies av 13 kommuner rundt Trondheimsfjorden. Derfor er dette området kapital som tilhører hver og en av oss i felleskap.
Verdifull ressurs
Kaifronter er eksklusive i dag; vi forvalter en verdifull ressurs. Alle vil ha nærhet til sjøen, men hvordan kan kaikantene brukes på en måte som gagner oss best? Boliger ut til kaikanten privatiserer tilgang til sjøen og det er irreversibelt. Vi sier fra oss muligheten til å bli med på fremtidens teknologi- og industriutvikling. Visse typer industri, kultur- og teknologibedrifter kan drive arealer langs vannet på en måte som gir alle tilgang til sjøkanten, men enda viktigere er det at industri og teknologi til en hver tid må tilpasse seg samfunnsendringer for å bestå. Det gjør at kaikanter avsatt til næringsareal vil videreutvikle områdene i takt med samfunnsendringer. I tillegg til næringsareal, trengs arealer til kulturproduksjon og produksjonshaller for gründervirksomhet. En kultur- og teknologihavn bevarer den viktigste ressursen i området, kaifronter tilgjengelige for fremtidens industri og sjøtransport, og fungerer samtidig som et trygt sted hvor kultur, teknologi og industri utvikles over tid.
Når flertall i bygningsrådet forutsetter at nok næringsareal gjøres tilgjengelig andre steder, kan det bety utbygging av Ila Pir og Brattøra til moderne industrihavn. Det er dyrt, men det kan være riktig. Spørsmålet er om Trondheim trenger å utvikle havnefunksjoner der eller i Nyhavna, og hva slags havn Trondheim trenger i fremtiden? Først når vi har svart på det, bør vi diskutere hva tidligere havnearealer kan utvikles til. Når samtidig NTP er presentert uten et ferdig logistikknutepunkt i Trondheim, blir det lite fremtidsrettet å foreslå massiv boligutbygging for at folk skal møte sjøen, uten en eneste tanke om sjøtransport i en større sammenheng enn det å komme seg fra Ravnkloa til Tordenskjolds plass for å se en arkitekts signaturbygg av et museum, og ikke minst hvordan innbyggernes forbruksvarer skal fraktes til Trondheim i 2050.
Nyhavna som havn for utvikling
Dagens håndtering av gods og båttrafikk på Nyhavna er betydelig, derfor er mange bedrifter lokalisert nettopp her. Vi har viktige aktører innen stål, sement-, betong- og byggevareproduksjon som får sine varer sjøveien. Ca 720 000 tonn med gods ble behandlet over Nyhavna i 2015, og sjøtransport er viktig for å ivareta miljø og unngå varetransport på vei. Et skifte til en økonomi basert på marine råstoffer, bærekraftig bruk av marine ressurser, miljøvennlig transport, dypvannsteknologi og forskning på havdyp vil uten tvil trenge kaikanter. Nyhavna må videreføres som havn for utvikling av industri, teknologi og kultur. Det bevarer kaiene og gjør at godstrafikk tar sjøveien til Trondheim i fremtiden.
Silje Salomonsen (leder, Trondheim SV)
Svein Åge Samuelsen (faglig leder, Trondheim SV)